Sexy, støyende og skarpt som en skalpell. Lyden av søvnløse netter og noir-film på repeat. Maribel vekket stor interesse da de i 2009 ga ut debutplata, «Aesthetics», med sitt egenartede brygg av støyete vegger av lyd og delikate pop-fraseringer. 10. februar slipper gruppa endelig oppfølgeren «Reveries», et album som ser et revitalisert band ta sjumilssteg videre.
"De her nordmænd har kigget op fra skosnuderne, fået skarp morgensol i øjnene og er styrtet ned over en klippehakket og fløjlsgrøn fjeldskrænt", skrev den danske avisen Politiken om den oslobaserte kvartetten Maribels debutalbum. De var ikke de eneste til å rose bandets debut opp i skyene. Her hjemme stod høye terningkast og lovord i kø, og Maribel ble booket til prestisjefylte festivaloppdrag på blant annet Øya- og Hovefestivalen, samt til oppvarmingsjobber for Crystal Stillts og Interpol. I Danmark spilte de på SPOT-festivalen. Flere utenlandske musikkmedier fikk øyne opp for gruppa. Med utgivelse i Japan lå alt til rette for et internasjonalt gjennombrudd. Slik skulle det ikke gå.
– Ballen begynte å rulle uten at vi hadde helt kontroll. Vi tenkte at vi måtte bryte det hele ned for så å bygge det opp igjen. Det virket som et umulig prosjekt, men etterhvert fikk vi selvtillitten tilbake, sier Pål Espen Kapelrud om de tre årene som har gått siden debutalbumet kom ut.
Med enkelte utskiftninger i besetningen, og med god dra- og trommehjelp fra co-produsent Bjarne Stensli (Harry's Gym) ble det nye albumet unnfanget i Harry's Gym Studio i Oslo – en lang prosess som til sammen har tatt tre år. Musikalsk bygger "Reveries" på kjent Maribel- oppskrift, men der bandet tidligere stupte over fuzzboksene er det en klarere, mer renskåren utgave av Maribel man møter denne gangen. Bandet har bevisst gått inn for å tydeliggjøre elementer i musikken og å fremheve detaljene. "Reveries" er ment å høres ut som en tidløs plate. Og gjør det.
I tillegg til en renere instrumentering og produksjon har bandets nye medlem, tyske Rebekka Markstein, tatt over mye av lead-vokalen på albumet, noe som har gjort vokalen viktigere og mer poengtert. Låtskriver Pål Espen Kapelrud har kunnet slippe flere musikalske referanser inn i musikken, og lener seg blant annet tungt på filmkomponister som John Barry, Ennio Morricone og Henry Mancini. Mindre tydelige, men likevel fullt gjeldene referanser er alt fra hiphop-produsentene J. Dilla og Pete Rock, via soulprinsesse Dionne Warwick, til Miles Davis. Det hviler et jazza slør over hele "Reveries", en nattlig feber, en drømmeaktig rastløshet.
«Reveries» er lyden av et helt nytt Maribel, som har tatt viktige steg for å realisere sine høye kunstneriske mål. Det er lyden av et unikt band som overvant seg selv og står fram klarere enn noensinne. "Reveries" er lyden av et søvnløst monster under sengen. Den er lyden av nå.
– Ando Woltmann.
Konsert i Tivoli