Norgespremiere av The Hyperboreans - Jubileumsuke

Den Chilenske regissørduoen Joaquín Cociña og Cristóbal León hadde laget en håndfull eksperimentelle kortfilmer før de brakdebuterte som spillefilmregissører i 2018 med The Wolf House. Denne stop-motion-filmen—for voksene (!)—hentet inspirasjon fra virkelige hendelser i Chile, og tok form som et urovekkende og voldsomt eventyr. Filmen virket å ha vokst ut av de mørkeste avkrokene i Cociña og León sine hjerner og kreative visjoner, og blandet utallige sjangere og former for å skape noe helt eget.

The Hyperboreans er ikke noe mindre kreativ, og ikke noe mindre sky i sitt blikk på Chile og landets historie. Dette er en film som blander stop-motion, live-action, og dukketeater for å fortelle historien om minnet om en tapt film, skapelsen av en ny film, samt potensialet for at den Chilenske forfatteren og poeten—og Nazi-sympatisøren—Miguel Serrano, kanskje har manet frem et filmmanus gjennom et avatar som liker metal-musikk. Bindelendet mellom alt dette er skuespilleren og psykologen Antonia Giesen, spilt av Antonia Giesen, som var del av den tapte filmen, kjenner to filmregissører som heter Joaquín Cociña og Cristóbal León, og har metal-elskeren som pasient.

Alt dette, og mer, tar plass i en film på bare 62 minutter, og det er verken en overdrivelse, et metafor, eller en kritikk, å si at den nærmest revner i sømmene. Hvor The Wolf House er nærmest overveldende mørk, er The Hyperboreans langt mer morsom i sin underlige og labyrintiske konstruksjon som hele tiden overrasker og tar uventede vendinger i både innhold og form